Ula feirer 35 år, planlegger for minst ti år til

Da Ula-feltet ble offisielt åpnet i oktober 1986, var ambisjonen å produsere i 10 – 11 år. I løpet av 35 år er det produsert over tre ganger mer enn forventet ved oppstart. Målet er å opprettholde driften til 2032.

BPs inntog på norsk sokkel

Ula-feltet, som ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, utgjør en sentral del av norsk oljehistorie på flere områder:

I 1976 kjøpte BP to tredeler av lisens 019. Dette var den første lisensen selskapet ervervet på norsk sokkel, og inkludert var en lisensforpliktelse om å bore to undersøkelsesbrønner.

Den første brønnen ble boret kort tid etter oppkjøpet. Det ble påtruffet olje i en dybde av 3378 meter. Oljefunnet ble gjort drøyt 70 meter under punktet hvor en tidligere undersøkelsesbrønn var avsluttet i 1968.

Med en lisensandel på 70 prosent trådte BP inn i rollen som operatør for den påfølgende Ula-utbyggingen, og selskapet etablerte seg med hovedkontor i Stavanger.

Ula-feltet ble bygget ut med tre plattformer (bolig-, bore- og prosessplattform) forbundet med broer. Oljen blir transportert til Ekofisksenteret, og videre til Teesside i Storbritannia. Frem til 1998 ble gass transportert fra Ula til Ekofisk via Cod.

Teknologiledende på økt utvinning

Da feltet ble satt i produksjon i 1986, var målet å produsere 160 million fat olje i løpet av ca 11 år.

Potensialet var imidlertid mye større; totalt antok man at nærmere en milliard fat olje og NGL var til stede i Ulas hovedreservoar i sandsten av senjura alder. Dermed markerte produksjonsoppstart også starten på et teknologiløp for å øke utvinningen fra feltet.

Den viktigste teknologi-milepælen var innføring av alternerende vanninjeksjon og gassinjeksjon (VAG), som startet i 1998. Ula-feltet var blant de første i verden til å veksle mellom å injisere gass og vann for å kunne utvinne mer olje fra reservoaret. Siden VAG ble innført for drøyt 20 år siden, er all produsert gass blitt injisert tilbake i Ula-reservoaret for å øke oljeutvinningen.

Etter funnet av Ula i 1976 er det boret en rekke produksjons- og injeksjonsbrønner på feltet. I tillegger har det vært utstrakt letevirksomhet i nærområdet. Blant annet ble nabofeltet Tambar funnet i 1983, og bygget ut som normalt ubemannet plattform som er fjernstyrt fra Ula.

Første direktesending fra offshore

Ula har også skrevet seg inn i norsk tv-historie: Da feltet ble åpnet 6. oktober 1986 av daværende ordfører i Stavanger, Kari Thu, kjørte NRK direktesending fra et offshore-felt for første gang i rikskringkastingens historie.

35 år senere inviterte Aker BP Kari Thu til selskapets kontor i Stavanger for å treffe 35 år gamle Roger Gabrielsen, som i dag jobber som fagansvarlig for automasjon på Ula og som bare var noen uker gammel da Thu åpnet feltet.

Skal bli best på senfase

Nå går feltet inn i en senfase. God styring på alle barrierer og effektiv utnyttelse av ressursene er avgjørende for å lykkes.

– Vi er stolt over det vi har fått til på Ula. Men historien stopper ikke her: Vår ambisjon er å produsere minst 70 millioner fat til fra Ula-området frem mot 2032, sier Ula-direktør Jorunn Kvåle.

– Vi utarbeider teknisk levetidsplaner som definerer hva vi må gjøre for å holde anleggene i sikker drift i den gjenværende perioden. Tilsvarende analyser gjør vi for å bevare brønnintegritet og gjennomføre brønnvedlikehold som er nødvendig for å beskytte produksjonen. Samtidig må vi kontinuerlig søke etter muligheter til å øke produksjonen og -utvinningsgraden med bruk av ny teknologi. Vår ambisjon er kort og godt at Ula skal være best på drift i senfase, sier Kvåle.

Ula
Aker BP (80%, operatør), DNO (20%)

Tambar
Aker BP (55%, operatør), DNO 45%

Oda
Spirit Energy (40% operatør), Suncor Energy (30%), Aker BP (15%), DNO (15%)

Blane
Repsol (18%), Utenlandske rettighetshavere (82%)

Oselvar (produksjon avsluttet i 2018)
DNO (55%), CapeOmega (45%)